Derfor er kunstgress forsvarlig
Fotball er en idrett som skal drives på naturgress, mener mange. Jeg har forståelse for et slikt synspunkt. Det er noe med totalopplevelsen av en fotballkamp. En grønn, innbydende, nyklipt gressmatte, ballens bevegelse, spillernes bevegelser og løpsmønster, taklingene, lyden av knotter mot gress, tuer som veltes, jord og gresstuster som spruter, møkkete spillerdrakter i regnvær...
Jeg kan nevne flere ingredienser som mange ønsker skal være tilstede for at de skal kunne få god fotballopplevelse. Mange av oss som overvar Branns 1-2-tap for Aalesund i fjorårssesongen – og som opplevde vår første Tippeliga-kamp på kunstgress - kan vel underskrive på dette. Dessverre er ikke alle land velsignet med et klima som gjør at de kan ha en gressmatte som ligner San Siro eller Estadio Santiago Bernabéu. Mange mener at en god kunstgressbane er mye bedre enn mange av banene vi opplever i Norge vår og høst. Jeg, som delvis lever av at det oppstår skader på idrettsbaner, har ingen motforestillinger mot kunstgress. Ingen har hittil klart å vise at kunstgress medfører en økning i skader eller gir andre uforutsette problemer. Både barn og Tippeliga-spillere kan både trene og spille kamp på kunstgress uten å utsette seg for noen risiko. Og med flere kunstgressbaner får vi kanskje slutt på det evige maset om at ”baneforholdene gjorde det umulig å spille ordentlig fotball i dag”.
Allerede i 1965 var de første kunstgressbanene en realitet i USA da Houston Astrodome fikk sitt ”AstroTurf”- et innendørs kunstgressdekke for amerikansk fotball. Utover 70-tallet ble Astro Turf anlagt på en rekke fotball - og baseballbaner både innendørs og utendørs i USA og Canada. Fordelene var enklere vedlikehold og bedre forhold i klimatisk vanskelige områder. Ligaen i amerikansk fotball starter i september og Super Bowl er i slutten av januar/begynnelsen av februar. På 80-tallet var det flere engelske klubber som anla kunstgress. Både QPR's Loftus Road, Luton Town's Kenilworth Road, Oldham Athletic's Boundary Park and Preston's Deepdale fikk kunstgress – men i 1988 innførte FA forbud mot kunstgress. De første kunstgressbanene kom i vanry både blant spillere og fans både fordi de var harde og angivelig ga økt skadefrekvens, og de ble ansett som ”uestetiske”. Både FIFA, UEFA og flere nasjonale fotballforbund nedla forbud mot kunstgress. Men både FIFA og UEFA her vist økende interesse for kunstgress de senere år etter hvert som teknologien er blitt forbedret. FIFA vurderer å la alle kampene i fotball-VM 2010 i Sør-Afrika gå på kunstgress.
Siden den første kunstgressbane ble anlagt i Harstad i 1977 er det til sammen anlagt mer enn 350 kunstgressbaner i Norge, hvorav 80 i fjor. Kunstgress som skal benyttes som underlag for kamper i toppfotballen (klasse 1), må være godkjent i klasse FIFA** (to stjerner). Dette betyr at det må velges et kunstgress-system som er forhåndsgodkjent i denne klassen av FIFA, og som etter installasjon på banen blir godkjent på stedet av et FIFA-akkreditert testlaboratorium. Da får banen tildelt et FIFA** sertifikat som gjelder for ett år. Når året er gått, må banen bestå ny test utført av et godkjent testlaboratorium for å få fornyet sertifikatet for ytterligere ett år.
Blant spillerne har holdningene til kunstgress vært overveiende negative. NISO gjennomførte i 2005 en spørreundersøkelse blant spillerne i Tippeligaen, 1.divisjon og Toppserien med følgende resultat:
- 41 prosent mener de har pådratt seg skader som skyldes spill på kunstgress,
- 74 prosent oppfatter kunstgress som mest skadeframkallende.
- 80 prosent vil spille mindre enn fem måneder årlig på kunstgress.
- 96 prosent mener hyppig skifte av underlag gir flere skader.
Det ser ut til at det er de eldre spillerne som er mest negative. Steffen Iversen kaller det en skandale at flere tippeligakamper spilles på kunstgress, og gir dekket direkte skylden for ryggproblemene han sliter med. Thorstein Helstad skulle ønske kunstgress var forbudt. Yngre spillere er mer positive, det samme gjelder spillerne i klubber som har kunstgress. I dag ligger det kunstgress på Alfheim, Aspmyra, Marienlyst og Color Line Stadium. Brann vurderer å legge kunstgress i 2009, men meningene om dette er delte. ”Holdningene er vel som i alle andre klubber. Hjertet sier naturgress. Men hodet sier noe annet” sier daglig leder Terje Reistad i Brann Stadion AS.
Det er gjort flere vitenskapelige studier for å sammenligne skadefrekvensen på naturgress og kunstgress. Den svenske fotballegen Jan Ekstrand fant ingen forskjell i skadefrekvens på naturgress og kunstgress i en undersøkelse publisert i 2006. Den samme konklusjonen kom engelske forskere til da de undersøkte skader under kamp og trening i amerikansk universitetsfotball i 2005. En norsk studie fra 2005-sesongen som omfattet 2020 kvinnelige fotballspillere på 109 lag viste ingen forskjell på de to underlagene når det gjaldt akutte skader. Andre bekymringer enn skader har vært risiko for eksponering for kreftfremkallende stoffer og infeksjoner med farlige bakterier. Ved Senter for Idrettskadeforskning i Oslo mener man at den kunnskapen vi medisinsk sett har i dag, tilsier at kunstgress- selv på landskamparenaen Ullevaal - er forsvarlig. Fotballspillernes frykt for skader under spill på kunstgress er overdrevet.
Norges Fotballforbund mener også at det ikke er grunn til bekymring ut fra undersøkelser som er foretatt, og at spill på kunstgress er helt trygt. NFF har en klar strategi når det gjelder kunstgress, nemlig å bygge minimum 50 kunstgressbaner hvert år. NFF har fattet et prinsippvedtak om at Ullevaal skal bli en kunstgressbane, kanskje allerede fra 2008. Man kan forstå dette når man ser hvilken tilstand gressmatten har befunnet seg i tidvis. Det som har bremset denne prosessen mest er hensynet til å skaffe gode landskampmotstandere.
Det kan slås fast at kunstgress er kommet for å bli, og den teknologiske utvikling gjør kvaliteten på kunstgresset stadig bedre. Det er ikke vist at kunstgress gir mer skader eller representerer noen annen fare for spillerne. Som alltid når det innføres noe nytt - som vi husker fra skøyting i langrenn eller V-stil i hopp - vil det være innbitte motstandere. Kanskje muligheten for både naturgress og kunstgress vil være fremtiden? På solskinnsdager naturgress – i regn og snø kunstgress? Kanskje en blanding av naturgress og kunstgress - som faktisk en del engelske baner allerede har - er løsningen? Forhåpentligvis vil utviklingen av stadig bedre kunstdekker gjøre at det etter hvert kanskje ikke merkes stor forskjell på de to dekkene.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
